Hvor skal diskusjonen foregå?

Per Bjørn Rekdal stilte dette spørsmålet på den interne Museumslista. Bakgrunnen  var  Hege B. Huseby som har skrevet en anmeldelse, publisert både på hennes blogg Morsomme, magiske og meningsfulle museer og publisert på nettsiden til MuseumsNytt. Rekdal peker på at begge gjerne vil ha trafikk til sine sider, mens han synes museumslista er et fruktbart sted. Betimlig spør han:

Så hvordan kan vi skape et debatt-felleskap som når mange?

Fantastisk flott! Her kommer min mening. Diskusjon uansett hvor er veldig bra, men ennå bedre når man vet om hverandre. Det finnes stadig flere fora hvor dette skjer, spesielt på nett. Fordelen med nett er at ting kan lenkes sammen, på denne måten så henger de logisk sammen i den store samtalen. La meg gi noen eksempler:

Forrige dagen fikk jeg spørsmål hva pingback var. Jeg hadde skrevet et innlegg i Ballrom. Her siterte et blogginnlegg av Åshild A. Brekke som hun hadde skrevet på kulturognaturreise.no Da jeg skrev dette la jeg også inn en lenke til innlegget til Åshild. Automatisk fikk innlegget til Åshild beskjed om dette slik at begge innlegg hadde pekere til hverandre.

Man kan altså spre informasjon ved å lenke til der du nevner andre og samme debatt. I tillegg kan man godta for pingbacks slik at lenkingen går begge veier. Det er dessuten god debattskikk på nett å gå inn å legge inn en kommentar på et innlegg som sier: Jeg har skrevet om det du sier og det ligger på denne lenken.

Men tilbake til saken. Både Kultur- og naturreies blogg og Ballrommet er blogger med flere enn en forfatter. Fordelen med detter er selvsagt at man får flere stemmer – og flere lesere. Når en forfatter skriver på en blogg, vil han eller hun mest sannsynlig dele dette videre til sin krets. Det gjorde jeg med innlegget jeg skrev. Jeg la ut en twittermelding, la det på intranett på jobb og la inn en kommentar hvor jeg nevnte det innlegget i Gunnar Urtegaards blogginnlegg: Nye pengar, gamle prioriteringar. I tillegg ble det lagt ut i Nettkommunikatørene ved museenes åpne faceboook-gruppe.

Poenget mitt er: Del synspunkter, men gjør det på steder som sprer informasjon og som flere har tilgang til enn epostlister. Det gjør ingenting at det finnes flere fora, så lenge diskusjonene blir lenket sammen. Skriv på blogger og lenk til andre blogger og avisartikler. Spre lenkene i sosiale medier og på epostlister til de som kan finne det spennende. Et annet poengt er spam. Det skrev jeg litt om mens jeg jobbet på Museumssenteret i Hordaland.

Sharing is caring. Lenking er sharing. I dette innlegget har jeg lenka til en epostliste man kan melde seg på, fem kultur/museums-blogger, en facebook-side som blir brukt til diskusjon og en avis. I tillegg skal jeg dele lenke til denne posten på museumslista hvor spørsmålet ble reist.

God fredag!

PS: Jeg har aldri fått mail fra museumslista, men fikk det da sjefen min vidresendte meg den og lurte på hva jeg mente.

Advertisements

8 thoughts on “Hvor skal diskusjonen foregå?

  1. E-postlister, og spesielt de etablerte kan være gode kanaler for å spre informasjon, men de fremstår ofte som litt utilgjengelige. Her kan blogger fungere som et godt alternativ.

    Jeg ser det som uproblematisk at flere skriver innlegg på et bloggsted, men det er viktig at avsender må komme tydelig frem. Vi opprettet Ballrommet(http://ballrommet.wordpress.com/) fordi det skal være en arena der mange kan ytre seg om problemstillinger som vi deler innenfor nettkommunikasjon på museene, vi håper flere vil være med å diskutere eller dele kunnskap, enten i innlegg eller som kommentarer.

    Innholdet er absolutt viktigst. Det største problemet for norske (museums-)bloggere er ikke spredningen, men at innholdet er så lite spisset at diskusjonene og leserne uteblir.

  2. Det tror jeg du har rett i. For lite spissa, men også for lite kritiske. Man kan jo være saklig og kritisk uten å bli ufin. Kanskje en del å lære av akademia?

  3. Enig Marit – og Oskar. Marit – fint at du skrev om dette. Et av Pers argumenter for å bruke epostlista er at han opplever at det er der han får mest tilbakemeldinger, og at den når så mange flere enn på f.eks. facebooksider, på kommentarplass på museumsnytt.no eller som kommentar på Hege Husebys blogg. Nå vet ikke jeg hvor mange som er med på epostlista, men folk får jo da – som Per helt riktig påpeker – debatten rett i fanget. Likevel er det jo noe med å nå andre mennesker enn akkurat de som følger denne epostlista. TIpper at et ganske overveldende flertall av de snart 1200 som følger Museumsnytt på FB ikke får disse epostene. Derfor handler vel dette litt om hvem man vil ha med på diskusjonen også?

    1. Man bruker et annet språk fordi det er en annens sjanger på epost enn det det er i avisartikler og blogger. Man har klart definert mottaker på en epost, mens det har man ikke hverken med blogg eller i avis. Når man har klart derfinerte mottakere er det enklere å skrive rett til dem, i stedetfor mer ut i det blå. I tillegg så er det ikke tradisjonelt å svare på avisartikler (lesebrev er det ganske høy terskel på). Blogger og andre sosiale medier er det lav terskel, men det kan være at museumsansatte ikke er altfor vant til disse mediene.

      Så hvilket innhold som passer for hvilken sjanger og hvilke mottakere er jo opp til forfatteren å bestemme. Derimot går det jo an å lenke et blogginnlegg i en epost. Dette innlegget ble lest 165 ganger bare på fredag når jeg sendte det ut over Nettkommunikatørenes facebookgruppe og på epostlista. Jeg har fått to kommentarer (som ikke er fra meg) på bloggen og åtte kommentarer og 3 likes på facebook. Ingen på epostlista (men nå lenka jeg ut og).

  4. Signy: Det er mulig det kommer svar på e-postlisten, men det er fortsatt et svært lukket forum. Istedenfopr å by på kunnskap og diskusjoner, blir det en lukket krets for spesielt innvidde.

    Jeg vet ikke om hvor mange som kjenner til Facebookgruppen for nettkommunikatører (http://www.facebook.com/groups/190986857611622/), som har vært aktiv i omtrent et år, men det er ikke et godt tegn når flere av de mest aktive på nett av museumsansatte ikke kjenner til e-postlisten.

    Marit: Jeg er ikke enig i at akademisk skrivestil er veien å gå. Bloggtekster er en helt annen sjanger, men det betyr ikke at akademiske tekster kan skrives om til bloggformatet

    En blogg bør vel i utgangspunktet har akkurat like definert målgruppe som en e-postliste eller et avisinnlegg Mye av det som skrives på de få museumsbloggene som finnes er relativt lite spennede og tilgjengelig om man ikke er spesielt museumsdriftinteressert. Det er heller ikke spesielt lav terskel for å svare på blogger, og en svært høy andel blogginlegg forblir kommentarløse (jeg har dessverre ikke tallene foran meg). Dette står i sammenheng med at et svært få blogger overlever de første 1-3 månedene.

    1. Tror jeg har uttrykt meg klønete: jeg mener ikke at akademisk skrivestil er veien å gå i sosiale medier. Men innholdet kan tilåasses.

      Ang epost så mener jeg at det følels vagere med målgrupper. Når jeg sender en epost til deg så vet jeg at du er mottaker. Når jeg legger ut en bloggpost her så håper jeg at det er museumsfolk som leser, men det kan og være andre (og kanskje jeg ikke når mitt publikum).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s